Dette er mine to reisefeller på turen mellom San Francisco og Los Angeles; en Nissan et-eller-annet og Highway 1.

Her er det flere som nyter utsikten.
Her er en liten forsmak på lanskapet som kommer...
...

Dette er hva jeg vil kalle et eventyrhus i Carmel.

...
...
Dette er utsikten fra verandaen på gjestgiveriet. På musikkanlegget hører jeg noen som synger "the wagons are rolling on towards west" - men lenger vest enn dette kommer de neppe.
...og her er utsikten...
På en av utsiktsplassene kryr det av tamme ekorn.
Så blir det brått slutt på moroa. Lenger frem har det gått et jordskred som blokkerer veien. Er jeg nå nødt til å kjøre mange mil tilbake til Monterey for så å finne en annen vei sørover?
Her er jeg på veg ned i en dal i Big Sur.
Så er jeg på veg videre sørover langs Highway 1 og den siste delen av Big Sur.
Etter å ha kjørt litt lenger sørover oppdager jeg denne stranda som er full av elefantsel.
Dette er den største kraftutfoldelsen jeg ser.
Etter noen timers kjøring kommer jeg til strandpromenaden i Santa Barbara.
Utstikkerbryggen (kalt en pier) i Santa Barbara består av bl.a. fritidsfiskere og flere sjømatrestauranter.
Hatet mot Iran skrevet i betong.
I god Shangri-La-stil er Ojai selvfølgelig avskåret fra resten av verden. Her finner du ingen McDonald's, Burger King, Starbucks eller andre kjeder.
Jeg må selvfølgelig smake på maten. Her har vi hovedretten som var grillet (eller stekt?) lam med kålrotstappe, brokolli, tranebær og safranfarget ris.

Etter en natt på Blue Iguana Inn i Ojai er jeg klar for siste delen av turen til Los Angeles og Universal Studios.

Følg med videre på reisen!

 
 
Første fotostopp er på vestsiden av San Francisco hvor det bedrives kaiting med surfbrett.

På veg mellom Byene Monterey og Carmel.

...
Så er jeg kommet til stranda ved den lille Byen Carmel hvor Clint Eastwood engang var borgermester.
Etter Carmel begynner Big Sur som er et veldig tynt befolket fjellområde langs kysten. Området strekker seg over ca. 14 mil.
...
Her er et lite gjestgiveri midt ute i ødemarka som leide ut hytter med veldig fin beliggenhet.
Her er det noen som nyter utsikten fra en diger trestubbe...
...
Enda en som nyter utsikten.
Etter å ha kjørt ca en mil tilbake langs kysten finner jeg en smal og svingete vei som går over fjellene og lenger inn i landet.
Etter å ha kjørt en laaang omveg på kanskje 15 mil er jeg tilbake på Highway 1 ved sperringen på andre siden av jordskredet. Ifølge GPSen min er jeg nå 5-10 km fra der jeg måtte snu.
Her ved Ragged Point overnattet jeg. Dette er helt i sørenden av Big Sur.
De fleste selene ligger bare og sover, men denne er nysgjerrig nok til å kikke på meg.
Ekornene har problemer med å få oppmerksomhet i konkurranse med elefantselene, men de prøver så godt de kan.
Bak bilen min stopper en politibil, men han skal sannsynligvis bare ha en smultringpause.
På bryggen ser jeg dette flagget som vaier side om side med det amerikanske. Er California virkelig en kommuniststat? Hvem vet - Golden Gate Bridge, som det mest kjente landemerket i staten, har jo bestandig vært rød.
Fra Santa Barbara tar jeg en avstikker på et par mil inn i landet til denne dalen. Stedet tiltrekkes av mange kunstnere, alternative tenkere og behandlere. Innbyggerne liker å se på dalen som Shangri-La (fra boken Tapte horisonter av James Hilton)..
Ranch House i Ojai. Ifølge den avdøde skuespilleren Paul Newman er dette verdens beste restaurant.
Desserten består av sorbé innkapslet i hvit sjokolade. Til å være verdens beste restaurant var maten rimelig; til sammen ca. 300 kroner pluss driks.
© Åsmund Berge